05/13/2006
Verdens flinkeste "mammadalt" og verdens største by
Cinco er en veldig flink gjetergutt. Når vi går på tur, gjeter han oss alle sammen - selv mamma'n min og kattene - enda hun er den eldste i flokken og kattene godt finner veien selv. Han er en veldig flink påpassergutt også - selv om de ikke alltid er like enige om hva og hvem som skal passes på - Cincoen og mamma'n hans.
Noen ganger, når Naboen får gjester, da passer han ekstra godt på - de må ikke tro at det bare er å komme her og komme her. I hvert fall ikke uten hans godkjenning. Det får han ikke lov til. Ikke jeg heller. Men jeg gjør det av og til jeg også - det bare høres ikke like "påpasselig" ut. Og jeg ser vel kanskje ikke særlig farlig ut heller! Men om Cinco-gutten ser farlig ut, så er det bare for å skremme bort ubudne gjester - det kan jo hende de er farlige.
Egentlig er han nå ikke så veldig tøff heller, for da mamma'n hans var borte fra den ene dagen til den andre og vi skulle passe han, da måtte han "gråte" både mye og lenge. Han ga seg ikke før han fikk sitte på fanget til mamma'n min og fikk trøst og kos. Legge seg å sove på vårt rom ville han heller ikke. Mammadalten ville ligge i sin seng. Og sånn ble det. Men det ble ikke særlig med søvn på oss den natta.
Storbybesøk
Nå har jeg vært i Verdens Største By. Og den er svensk og med reinsdyr. De var nå ikke sånn helt midt inni byen da, men siden byen er så kjempediger i omkrets, har jeg jo litt rett. Egentlig var de på og ved siden av kjøreveien vår, men da vi stoppet for å ta bilder, ble de redde og sprang sin vei.
I sentrum, der som butikkene lå, var det ikke stort i det hele tatt, og ikke var det så forskrekkelig mange butikker heller. Det var kanskje like greit, for ellers hadde nok bilen vår blitt for liten. Kristin-tante har nemlig "svart belte" i shopping og mamma'n min står ikke akkurat sist i køa, hun heller. Til slutt ga jeg opp å telle alle plastposene, og var mest bare glad for at de ikke trengte å "låne" bilhuset mitt også.
Egentlig hadde vi ikke tenkt å kjøre til Kiruna akkurat nå, men så skulle mamma'n til storebror Linus dit på en jobb, og for å være sikker på at det var snille mennesker hun skulle jobbe sammen med, syntes nå jeg at det var tryggest å være med. Heldigvis hørtes i hvert fall mannen som hentet henne, veldig koselig ut, så Linus trenger slett ikke bekymre seg for mamma'n sin. Hun kommer helt sikkert trygt hjem til 17. mai.
Ikke "pysehund"
Men Cincogutten var ikke hverken pysehund eller bare mammadalt. For han har vært i Rombak (det er der klubben vår trener nå om sommeren, og der blir vi snart å få ny hytte i stedet for den som brant ned i fjor) og der har han vært med på en slags prøve. Jeg er ikke helt sikker på hva mamma'n min sa den het, men det får vi sikkert vite når Kristin-tante og Cinco kommer hjem. Det viktigste var nå at Cinco besto den prøven - så nå kan ingen si at han er en "pysehund". Hva prøven gikk ut på, blir helt sikkert Cinco å fortelle om på sin side. Og dessuten - det er nå egentlig ingen "skam" å være glad i mamma'n sin. Er det vel?
14:02 Permalink | Comments (0) | Email this
The comments are closed.