03/28/2006

Stygg lukt

Tørrfisk er noe av det beste jeg vet. Men mora mi har sagt at det er ikke lov å spise den inne. Det er nå helt greit; det viktigste er jo å få en bit å gnage på og jeg gnager akkurat like godt ute som inne. Egentlig.
Men en dag i forrige uke, da mamma'n min satt med malesakene, begynte nesevingene hennes å vibrere. Hun snuste og snuste, og til sist begynte hun å gå rundt i stua og hele tida gikk neseborene som på en veltrent sporhund. Men hun er nok ikke noen god sporhund, for hun klarte ikke å finne ut hva og hvor lukta kom fra samme hvor mye hun snuste.
-Er det du som har sluppet en lydløs en, spurte hun Kristin-tante. Da ble hun litt fornærmet - i hvert fall hørtes hun en smule snurt ut da hun svarte at det hadde hun alldeles ikke. Og dessuten luktet de ikke så ille heller...
Heldigvis tenkte ingen av dem på at det kunne være meg som var synderen - og jeg lå trygt og godt under sofaen og koset meg med tørrfisk. Men kanskje mamma'n min hadde en liten anelse; for etterpå har hun passet på som bare fy når jeg vil inn fra verandaen og prøver å lure med meg en aldri så liten tørrfiskbit.
Kul søndagstur
Vi har hatt rene drømmeværet i ganske mange dager nå. Sol, masse nysnø og nesten ikke vind. Men mamma'n min har vært veldig travel med å få ferdig påsketingene, derfor ble hun litt glad for at Kristin-tante ville ta meg med på søndagstur. Så kunne hun male og lage middag uten å ha dårlig samvittighet.
Jeg ble og så litt glad; for det hørtes  spennende ut å skulle dra på tur med storhundene; det har jeg ikke gjort før. Og slett ikke uten mamma'n min. Dessuten skulle vi gå i Hytteskogen og der har jeg ikke vært i det hele tatt. Men jeg var ikke noe redd for at vi skulle gå oss bort, for Zippi har vært på hytta mange ganger og det har Kristin-tante og de andre også. Bare ikke Cinco og meg.
Først gikk vi opp til hytta vår. Det var ganske langt og ganske bratt. Og sånn fortsatte det videre. Oppover og oppover - helt til vi var kommet på toppen - men da var det jammen flott. Vi hadde utsikt langt, langt utover fjorden og storhavet vårt. Tror nesten vi så helt til stortorskens fødeplass uti Lofoten.
 Men selv om det var helt flatt, var det alvorlig tungt å gå, for jeg fikk så store snøballer under magen og mellom bakbena at jeg klarte til slutt nesten ikke å flytte bena. Kristin-tante plukket vekk det verste, men det hjalp bare litt og jeg hadde ikke gått langt før det var like ille igjen. Bare se på bildene mine, så skjønner dere nok hvor ille det var. Tenk hvis mamma'n min hadde husket å ta på meg genseren!
Likevel; etterpå var alle enige om at det hadde vært en kul tur. Og jeg går veldig gjerne flere ganger i Hytteskogen - men da vil jeg ha genseren på. I hvert fall hvis det er snø.
Ok trening
Vi har vært på to treninger siden forrige gang jeg skrev i dagboka. Den første mandagen var det ikke noe særlig. Jeg var ikke flink i det hele tatt. Tøvet, snurret rundt og til sist satte jeg meg ned og nektet plent å gå et skritt til. Men det var fordi det var to nye hunder der og jeg syntes de var skikkelig skumle. Store og svarte med så masse pels at jeg så nesten ikke øynene deres. Egentlig brydde de seg ikke noe om meg, men man kan jo aldri vite...
Og jammen var de ikke der i går også. Men da gjorde mamma'n min noe lurt - hun tok meg med bort til de to "skumlingene" så jeg fikk hilst orn'tlig på dem - så nå er vi nesten venner. De var ikke skumle i det hele tatt, til og med yngre enn meg, og minst like usikre på om jeg kanskje var "angreps"-papillon.
Sikkert derfor treninga gikk så knallbra etterpå. Denne gangen satte jeg meg ikke ned på rumpa, men gikk pent både i ring og i innimellom alle hundene. Innkallinga gikk ikke så aller verst den heller. Ville riktignok ikke bli sittende; så lederdama måtte holde meg i halsbåndet, men jeg for som ei kule rett til mamma'n min. Og det likte hun. Bordtreninga gikk også kjempebra, nå kan nesten alle se hvor fin jeg er når jeg står på bordet. Vet ikke helt om dommeren ville vært enig med mamma'n min der akkurat - men det er jo heldigvis lenge til 23.april og utstilling!

The comments are closed.