03/12/2006
Knallbra lørdagslydighet
Mora mi og meg er ikke helt enige bestandig - i hvert fall ikke når hun vil at jeg skal komme inn - og jeg ikke vil. Og det er jeg som "vinner". Nesten hver gang. Tror nok ikke hun liker det noe særlig, for i går dro vi til en helt splitterny plass for å trene.
Jeg likte meg kjempegodt på den nye plassen. Nysnø, nydelig vær og ikke minst; det var bare meg som fikk være ute. Helt alene ei lang, lang stund. Jaja, ikke helt alene da; Kristin-tante var jo også ute, men hun sto bare helt i ro ved siden av bilen og så på at mora mi og jeg strevde oss rundt på plassen i all djupsnøen.
Først hadde jeg båndet på, men så begynte jeg å tulle så fælt at vi måtte stå og stå og stå, og jammen tror jeg ikke mora mi også syntes det ble litt kjedelig, for hun tok av båndet og sa "fot". Det vet jeg godt hva er; så da vandret vi trøstig i vei, og laget både sirkler og firkanter i nysnøen. Det var kult. Og jeg var flink.
Kristin-tante kommanderte; høyre - høyre - gjør holdt - fremmad marsj og jeg vet ikke hva, men jeg fulgte med på alt. Kanskje ikke like kjapt hele tiden (måtte jo snuse pittelitt i all den deilige snøen), men jeg gikk som en "prest" - hvordan nå det måtte være, men det var nå det hun sa etterpå, mora mi.
Vi hadde forresten noen knallbrae innkallinger også. Ikke den aller første, for da holdt Kristin-tante fast i båndet og jeg trodde ikke det var lov å gå. Heldigvis husket de på hva vi fant ut på bytreninga og jeg slapp å bli holdt fast. Mora mi gikk kjempelangt bortover veien og straks hun ropte på meg, fòr jeg avgårde som en liten rakett. Rett bort til henne. Gjett om hun ble glad da?
Vi skulle ha en liten Test også, sa Kristin-tante og det syntes jeg hørtes litt "skummelt" ut. Det var ikke fritt for at jeg angret på at jeg ikke tok på meg Sjørøverskjerfet likevel. Tenk om jeg ikke fikk til Testen. Men jeg hadde jo ikke behøvd å grue meg i det hele tatt. For de hadde bare lyst å se hvem jeg fulgte etter hvis Kristin-tante og Zippi gikk en annen vei enn mora mi og meg. Akkurat som det var noen sak; hvem skulle jeg ellers fulgt etter - om ikke mamma'n min!
13:09 Permalink | Comments (0) | Email this
The comments are closed.