03/08/2006
Trekkhund
I dag har det vært et alldeles nydelig vintervær. Nysnø, sol og rundt seks minusgrader. Det kjentes i hvert fall brukbart godt ut for en liten hundekropp ute på sin morgentisserunde. Men sånn oss i mellom; jeg ble litt skeptisk da mamma'n min tok på meg den nye selen etter frokost og fornøyd forkynte: Nå skal du får prøve deg som Trekkhund, Jo-Hoo.
Og ettersom 8. mars er den internasjonale kvinnedagen, var det nok lurest å la henne bestemme. I hvert fall litt, tenkte jeg i mitt stille sinn, mens mora mi hyrte på oss klær nok til ei overvintring på Svalbard. Heldigvis var hun fornuftig nok til å ta på meg Sjørøverskjerfet også; bare sånn at resten av verden skulle forstå at kaptein Jo-Hoo.Com ikke var noen spøk å komme ut for.
Så bar det ut i vinterverden med oss; mora mi balanserte på to tynne stålpinner og klamret seg fast til en kjøredoning av tre, mens jeg løp det forteste jeg kunne - og så langt vekk lina mi rakk. Bak henne. Men tror dere hun var fornøyd med innsatsen min? Nei, langt i fra. Hun hoppet av "pinnene" sine og kommanderte meg til å gå foran doningen; eller sparken som hun kalte det, og så gjorde vi et nytt forsøk.
Det gikk mye bedre - særlig når mamma'n min ikke sto på pinnene, men kjørte sparken og ellers gikk som hun pleier; på egne ben. Da vi kom på den lille veien - ved siden av den store - sto hun på den ene pinnen og sparket fra med den andre. Det var kult. Vi suste bortover gangveien så fort som bare det. Og nå var jeg først. Hele tida.
Etterpå, da vi var hos Naboen og jeg lå i godstolen hennes og koste meg med nystekt formkake; sa mora mi fornøyd; du er jo rene naturtalentet, Jo-Hoo, tror nesten vi må hive oss i hardtrening, så kan vi være med på det store Finnmarksløpet til neste år!
20:06 Permalink | Comments (0) | Email this
The comments are closed.