02/07/2006

Hurra for Cinco

Nå har vi vært alene hjemme. Igjen. I mange dager er det bare Zippi og meg som har bestemt. Jaja, også mamma'n vår da. Men hun bestemmer mest selv om alle er hjemme. Sånn er det jo bare med den eldste i flokken. Men det skal ikke "stikkes unden en stol" at det har blitt ekstra mange godbiter de siste dagene. Så egentlig er det kanskje bare bra jeg ikke er enebarn - da hadde jeg sikkert sett ut som ei lita rullepølse.
Denne gangen skulle Cinco på ornt'lig utstilling for første gang i sitt 7 mnd lange liv. Det skulle dalmatiner-Tara også, men hun har jo gjort det før. Mange ganger. I hvert fall fire. Og så skulle de hente en ny, liten dalmatiner-bror til henne. Derfor skulle Kristin-tante være med som sjåfør og valpe-passer når det trengtes.
Cinco var forresten ekstra heldig, for han skulle få hilse på noen av søstrene sine også. Foxy heter ei av dem. Hun bor i Mosjøen og dit er det nesten en hel dag å sitte i bilen. Vedder på at Cinco syntes det var gøy å hilse på henne. Ser i hvert fall sånn ut når vi ser på bildene de sendte oss.
På utstilling 
Egentlig skulle de helt til Oslo for det var der utstillingen skulle være. På en plass som heter Hellerudsletta. Og ikke så veldig langt derfra bor mamma'n til Taras nye lillebror. Han skal forresten hete Mozart. Men det er gruelig langt å kjøre dit. Minst to netter å sove og to dager i bilen. Det er lenge det, selv med mange pauser underveis. Men nå har de nesten sett hele landet vårt, Cinco-gutten og frøken Tara.
Vi som var hjemme, syntes det var veldig spennende og heldigvis er Kristin-tante flink til å sende rapport hjem om alt som skjer når de er ute i den store verden. Og jeg var nå ekstra spent på om de ble å treffe noen av papillon-vennene mine. Og tenk, det gjorde de. Kristin-tante ringte hjem og sa hun hadde truffet kjempemange hygggelige papillon-mennesker og noen alldeles nydelige "pappilotter". Ble nesten litt misunnelig på henne - kunne jo hatt lyst og vært der og hilst ornt'lig - sånn snute til snute altså.
Men tror dere ikke snille Elin - mamma'n til Mister Miko - tok noen bilder og sendte til bare meg og de har min mamma lovet å legge ut på hjemmesida mi seinere i dag. Hun er visst ikke så veldig god på data, tror hun er litt redd bildene skal bli borte hvis hun ikke gjør det helt rett, så derfor venter hun til Maria kommer innom og hjelper henne. Og mamma'n min har fortalt at jeg blei å få halstørkle og fra penne-vennen min. Gjett om jeg gleder meg til de kommer hjem.
Upps - jeg må jo ikke glemme å gratulere han med de kjempefine titlene han fikk; tenk å bli BIM to dager på rad. GRATULERE til Elin og deg!!! Det var jammen ikke verst. Men jeg skulle likt å vite hva den dommer'n het, for han har sikkert jeg og slått kul på ryggen til. Jeg er nemlig ikke så veldig tøff. Egentlig.
Flere "kjenninger"
Og de traff flere kjente, Cinco-gutten og mora hans; Bella og mamma'n hans var der også og Kristin-tante sa hun skjønte godt at jeg var ganske betatt. Det er mamma'n hennes som har strikket genser til Zippi og meg, så vi har mye å glede oss til. Det skal bli deilig med noe varmt på kroppen så kaldt som vi har det. De siste dagene har det vært nesten 12 minusgrader og masse vind. Tror ikke Tiili og Heidi var med for jeg hørte ikke noe om dem, men når jeg ser på bildene deres, er jeg jammen litt forelska i dem og.
Bedre ble det ikke da de traff Ronja og Mia, da forsto hun godt at jeg var litt småforelsket i dem alle sammen. Kristin-tante syntes Ronja lignet litt på gamle Luckas, han har jo ikke jeg sett da for han ble syk og døde nesten før jeg ble født, og da mora mi hørte det, ble hun litt våt i øyekroken, det så jeg nok. Men så fikk hun trøst hos Zippi og meg og da var hun ikke så lei seg lenger.
Cinco traff også "kjentfolk"; eldste-søstra og mamma'n hans - det var hun som passet på han mens han var bitteliten - før han kom til Kristin-tante og oss altså. De hadde det visst kjempekult og Cinco syntes hun var blitt en vakker, ung dame. Det syntes dommer'n og, for lørdag ble hun BIR og slo broren sin på målstreken. Men pytt, pytt hva gjør vel det - bare titlene blir i familien! Og dessuten ble jo han BIR neste dag!  De var også og hilste på ei tredje søster, tror det var Fanny hun het, men det skal Cinco fortelle mere om når de kommer hjem.
Heldigvis blir det ikke så lenge til nå, for i dag er det en sånn vente-dag igjen. Mamma'n min har sagt at det blir nok en gang i løpet av kveldinga og da blir vi helt sikkert å få noe godt å spise, kjenner jeg mora mi rett. De ble litt forsinket på hjemturen, for på Dombås var det ei dame som kjørte rett i bilen demses - enda de var midt i ei rundkjøring. Bilen ble så ødelagt at de kunne ikke bruke den mer, men det gikk nå heldigvis bra med både dyr og mennesker. Og det er nå vi her hjemme aller mest glad for!

The comments are closed.