02/01/2006
På nabobesøk
I går var vi på besøk hos Naboen. Det er hun som sa Cinco-bror var "stugg" da hun så han for første gang. Nå sier hun ikke det lenger; nå synes hun bare vi er noen vakre skapninger alle tre. Og det er bra for da behøver ikke Kristin-tante å si at hun heller er stugg. Hun, Naboen altså, synes forresten at jeg ser ut som et lite ekorn når jeg "spisser" ører for å høre om det er noen godbiter i vente. Det er nå helt greit; for jeg liker godt ekorn jeg.
Men hun er snill. Veldig snill. Når mamma'n min får kaffe og kake, så får jeg sitte på egen stol ved siden av bordet og så stikker hun til meg bittesmåe kakebiter. Tror mora mi syns det ble litt vel mye av det gode, for hun fortalte hvor flink jeg var å spise gulerøtter. Det syntes Naboen hørtes morsomt ut, og vips; så hadde hun skrellet en gulerot til meg. Den fikk jeg ligge på gulvteppet hennes og kose meg med, og det gjorde ingenting at jeg griset litt.
Da vi gikk hjem, gikk vi bare gjennom gjerdet og over jordet vårt. Nesten all snøen er borte igjen, så vi tok like godt en liten runde i skogen vår sånn at vi fikk litt luft - det har vi godt av, sa mamma'n min. Og jeg protesterer aldri når det er snakk om tur i skogen. Er vel egentlig helst når hun vil gå inn at jeg ikke "hører" hva hun sier. Da sier hun at jeg er langøret - men siden jeg er blitt stor gutt nå og kan løfte foten min nesten høyere enn ryggen, så må jeg jo tisse på alt av småbusker og gresstuer. Og det tar sin tid, for noen ganger klarer jeg ikke å holde balansen og så må jeg gå tilbake og gjøre det på nytt. Det kan av og til være litt strevsomt å være "stor"!
Senere den dagen fikk vi besøk av pappa'n til Tara. Han skal hente en bitteliten dalmatinervalp nesten i Oslo og samtidig stille ut Tara til helga. Dit er det fryktelig langt å kjøre og derfor skal Kristin-tante og Cinco være med for å være sjåfør og koselig turkamerat. Og så skal Cinco også stilles ut, og det er første gang for han. Gleder meg til å høre hva han synes om det. Og så er det litt kult at han blir å treffe noen av mine "pennevenner" og jeg har sendt med en liten hilsen til Miko. Håper han liker den. Skulle forresten ønske det var flere sånne fine små-hunder litt nærmere meg så kunne vi leke i lag og ha det litt gøy.
Kaiatur
I morges ble Zippi og jeg med mamma'n vår på bytur. Heldigvis tok det ikke så lang tid, og etterpå kjørte vi til det gamle fergeleiet, dere vet; der vi brukte å trene før. Først gikk vi en liten tur i Løveskogen - men det var nå ingen løver der i dag heller - ikke en eneste liten elg engang - bare noen små fugler og ganske mange store. De bryr jeg meg ikke om for jeg vet godt at jeg ikke når dem.
Zippi raste rundt og rundt og rundt - og jeg etter så godt jeg kunne. Jeg er blitt ganske kjapp og som regel når jeg i hvert fall tak i halen hennes. Hun er ikke så veldig glad i det, bare rister meg vekk og løper videre. Det var litt gøy å være der igjen selv om det var bare oss. Masse spennende lukter som måtte undersøkes og mange tuer å markere.
Etterpå måtte Zippi sitte i bilen for da skulle mamma'n min og meg trene. Og vi trente ganske masse. Først på innkalling og det gikk ganske greit for det var jo ikke så morro å springe rundt der helt alene. Og dessuten tenkte jeg at mora mi har sikkert noe på lur i godbitlomma si. Så trente vi på sitt, og det er jeg en kløpper til nå. Setter meg (nesten hver gang) bare hun sier sitt - selv med helt lav stemme. Sitt og bli øvde vi også på, men jeg liker ikke at hun går så langt fra meg. Ikke enda.
Og så har vi hatt verdens beste middag; nygrillet kylling! Nam, nam...
20:48 Permalink | Comments (0) | Email this
The comments are closed.