01/31/2006
Ukenytt
Det har skjedd ganske mye den siste uka. Egentlig har det skjedd veldig mye. Først forrige mandag; da var vi på bytrening i fjellet. Og dere kan ikke tro hvor flink jeg da var. Jeg loset mamma'n min så fort gjennom den mørke gangen at det var nesten bare såvidt hun klarte å holde følge med meg. Det var kult.
Nesten alle de nye vennene mine - pluss noen som var ennå nyere - var kommet. Treningen gikk nå helt greit. Tror jeg. I hvert fall var jeg mye flinkere enn første gangen da jeg gikk slalåm. Denne gangen gikk jeg nesten uten stopp, så hvis jeg trener masse, kan jeg sikkert være med neste gang det er OL - ble litt for kort tid til oppladning denne gangen.
Å stå på bordet var nesten ikke skummelt - er nok ikke helt glad i den øvelsen,nei. Men lederdamen syntes jeg var en staut kar og ga meg godbit og da kunne jeg jo ikke annet enn å vise meg og tennene mine fra min beste side.
Tirsdagen var jeg med mora mi på handletur og det er jammen litt koselig når det bare oss to. Mens hun var inne i butikken, ventet jeg pent i i bilhuset mitt og så fikk jeg en liten godbit da hun kom ut med varene.Vi hilste på mange hyggelige mennesker også - både store og små, og så var det en liten hund der også. Den sto i band og virket ikke hyggelig i det hele tatt, så den hilste vi ikke på.
Influensa, datakrøll og fjelltur
Egentlig skulle vi vært på lydighetstrening sammen med storhundene denne uka, men så fikk mamma'n min influensa og så ble ikke det noe av den uka. Lurer på om kanskje datamaskinen også fikk influensa - for den virket ikke heller. Og da ble det kjedelig både for meg og mora mi.
Lørdag var hun heldigvis på bena og vi to dro på tur sammen med Viggo-onkel og Hero til en helt fremmed skog. Der var det store juletrær der - mye, mye større enn vårt og det fine med alle de trærne var at under dem var det nesten ikke snø og slett ikke glatt, så vi hadde en flott dag. Hero og jeg kunne løpe så mye vi bare orket og etterpå koset de på to seg med kaffe og sukkerboller og vi fikk en aldri så liten sjokoladebit.
Kristin-tante og pappa'n til Tara hadde bestemt seg for å dra opp på Snøfjellet. Det skulle de ikke gjort, for der var det ingen andre som hadde kjørt - ikke engang brøytebilen - og dermed ble de sittende fast i ei stor snøskavle. Og det er så masse fjell der at mobiltelefonen virker ikke heller så de kunne ikke ringe etter hjelp.
Men da det hadde vært mørkt ganske lenge og de ikke var kommet hjem, ble mamma'n min redd for dem. Og hun ble enda reddere da hun fikk ei melding hvor det sto; ring - hjelp. Da ble jammen meg jeg også litt redd. Politiet ville ikke starte noen leteaksjon sånn med en gang, så Viggo og Monica kjørte så langt de kunne og begynte å gå oppover mot fjellet. Heldigvis; før de var kommet så veldig langt avgårde, kom først Jørn med Tara og laaaangt bakom dem kom Cinco-gutten, Zippi og Kristin-tante. Tror nok de angret litt på at de ikke heller hadde gått på skogstur sammen med oss!
Men mamma'er er nå litt rare av og til; først var mora mi veldig redd, så ble hun veldig glad - og da de endelig kom hjem - da ble hun veldig sint! Men det varte ikke så lenge, og jeg er helt sikker på at hun også syntes synd i Kristin-tante som hadde så kjempevondt i gangsperra.
I går var hun mye bedre og det var bra, for hun skulle feire 40-årsdag og mamma'n min hadde bakt bursdagskaker til henne. Tenk hvis det fortsatt hadde vært så vondt at hun ikke hadde klart å spise kake engang. Det hadde vært leit det! I hvert fall for henne. Men siden alt gikk bra til sist, måtte hun tåle til ert fra gjestene og på et av bursdagskortene sto det med store bokstaver: GRATULERE MED DAGEN TIL FJELLET DATTER!
20:08 Permalink | Comments (0) | Email this
The comments are closed.