01/20/2006
Mye vær og "spøkelse" på høylys dag
Vi har hatt gruelig mye vær de siste dagene. Helt siden onsdag har det har vært så mye vær at mamma'n min ikke har villet trene ute med de store hundene. Hun har ikke villet kjøre til byen engang. Det var det visst ikke så mange andre som ville heller, for det var bare fire hunder som møtte opp på gårdagens trening - og av de var halvparten fra min flokk.
Men før storstormen kom, var vi og gikk tur på den lille veien - den ved siden av den store der alle bilene kjører. Og selv om det ikke var i nærheten av å være storm, blåste det ganske friskt rundt ørene våre. Vi hadde kommet ganske langt hjemmefra, i hvert fall bra langt, da jeg plutselig fikk se et stort, hvitt "spøkelse" med lange fangearmer akkurat der vi skulle gå. Og da var det bråstopp. Jeg satte meg ned på rumpa, og rett og slett nektet å flytte den vakre kroppen min en eneste liten millimeter til.
Først skjønte ikke mora mi noenting i det hele tatt, og prøvde både med den snille stemmen, og den bestemte stemmen, å få meg til å gå videre. Heldigvis så hun også at det var "fare" på ferde og jeg slapp å høre den sinte data-stemmen. I stedet gikk hun med bestemte skritt bort til "spøkelset" og sa; neimen hvordan står det til i dag, da. Med finstemmen! Og jeg må innrømme at jeg ble en smule flau, da jeg så at det bare var et hvitt tøystykke som hadde revet seg løs fra en høyballe - eller "traktor-egg" som hun kaller det. Og det var jo ikke så mye å være redd for akkurat.
Men om det har blåst vel mye, er det heldigvis noen lyspunkter i tilværelsen vår, for det er helt slutt på at dagene er nesten like mørke som nettene. Vi kan se både himmelen, fjellene og hvem som er i storskogen vår. I hvert fall i noen timer midt på dagen og det er ganske deilig. Egentlig. Sola har vi riktignok ikke sett ennå, men vi vet at den er der, for når det er klarvær, er alle fjellene våre helt rosa. Og på mandag skal jeg til byen på trening igjen. Inne!
09:45 Permalink | Comments (0) | Email this
The comments are closed.