11/28/2005
Snart jul
Nå er det snart jul. Akkurat nå er det bare advent, men mamma'n min sier at når den er slutt - da er det jul. Tro hva vi da skal gjøre? Sikkert noe koselig så mye mor og Kristin-tante pynter og lager i stand. Alle utenissene våre er kommet på plass og de ser riktig gøyale ut. Men jeg liker nå de små kakene hun har bakt ennå bedre - det lover godt hvis det blir flere av den sorten.
Forresten hadde mamma'n min hengt opp to kjempefine pepperkakegutter med røde sløyfer og hva tror dere skjedde da? Jo, Cinco-gutten, den frekkasen, spratt opp i sofaen og tok seg en stor smakebit. Han rakk heldigvis ikke å spise hele, men nå henger det og dingler en en-bent pepperkakegutt i stuevinduet vårt. Tenk om jeg også hadde nådd opp, da hadde det nok ikke vært mye igjen av den pepperkakegutten...
Men om jeg ikke er like langbent som storebror Cinco, så begynner jeg å bli stor gutt og har vokst masse etter at jeg kom til Skjomnes. Og nå har jeg snart skiftet ut alle valpe-tennene mine også. Mamm'n min er til stadighet og løfter på leppene mine. Det er noe jeg må venne meg til, sier hun, for sånn gjør dommerne også når man er på utstilling. Vet ikke helt om jeg liker det, men blir det ikke verre enn det mor gjør, får vel kanskje dommeren og se.
Det er nå ikke bare for at jeg skal venne meg til å bli sett i munnen av fremmede; hun passer også på at tannfellingen går som den skal. For noen ganger hender det at ikke valpetennene ramler ut av seg selv og det er jo slett ikke nødvendig å ha dobbelt sett tenner. Sikkert er det ikke noe godt å spise med heller. En dag mistet jeg ei tann i kurven min, og da var mor så raskt ute med "labbene" sine at jeg rakk ikke å ta den sjøl. Hun var kjempeglad for at hun var først og nå ligger den trygt og godt i et fint, lite skrin. Noen ganger er hun nå litt merkelig, den mamma'n min.
Kaiatrening - bra og ikkebra
Lørdag var det Kristin-tante som skulle være trener, for Ronny var kjørt langt avgårde for å se etter nytt hus med så stor tomt at det ble plass til både hunder og hester, ja også store og små mennesker selvfølgelig. Det var visst flere som hadde ting de måtte gjøre den dagen, for de var ikke så mange som det bruker å være. Jeg var heller ikke der for mamma'n min hadde noe hun bare måtte gjøre, så hun og jeg trente litt hjemme i stedet. Så egentlig var de bare tre, men de var flinke og trente likevel, Max og Hero og Cinco!
Søndag var heldigvis mamma'n min ferdig med det hun måtte gjøre og da ble det kaiatrening på meg og. Først var jeg veldig glad og så ble det litt "skummelt" - i hvert fall syntes nok mora mi det - for Ronny sa at nå skulle han bare gi kommando og så skulle vi vise etter tur hva vi hadde lært. Mamma'n min prøvde seg på litt "bestikkelse" og sa hun hadde noe til han i bilen. Det nyttet lite; ikke noe "kjære mor" her på plassen.
Men jammen var det kult; alle gikk - i tur og orden. Først Bjørnson, så Max og en puddelgutt som jeg ikke husker navnet på, Hero, Cinco og meg. Vi gikk pent - alle uten bånd - unntatt meg - for mamma'n min vil ikke at jeg skal gå tur på egen labb når vi trener. Når Ronny sa stå, ja så sto vi. Og vi satt og lå alt etter kommando. Og selv om ikke alle gjorde alt helt etter boka, var vi kjempeflinke. For det sa treneren etterpå. Jeg var til og med så flink at jeg kom rett til mamma'n min på innkallinga. Men å stoppe og bli stående når hun gikk videre, det var jeg ikke med på. Ikke så rart egentlig, for vi har jo ikke øvd på det på ornt'li. Vi blir nok å øve masse på det også ellers kan vi jo ikke reise til den store vinnerutstillinga. For det sier mamma'n min.
Etter pausen skulle vi alle stå i en bitteliten ring og så måtte vi gå en og en midt i ringen og legge oss. Det var ikke kult; for jeg følte meg ikke helt trygg med så mange så tett innpå den lille kroppen min. Jeg var nå likevel flink og la meg ned, men det var slett ikke trygt; en av storhundene var uheldig og trødde på meg. Det var ikke bra; for nå har jeg ikke lyst å ligge i en så liten ring med de store flere ganger.
Og mamma'n min har heller ikke så veldig lyst å gå på kaiatrening neste gang - for etter at treninga var ferdig, fikk noen av storhundene springe fritt så de kunne leke sammen. Det var slett ikke bra. For de ville at jeg og skulle være med på leken, men jeg var i band og da sprang de meg bare ned. Da ble mamma'n min sint, da. Først sa hun et styggeord og så sa hun; Jo-Hoo, nå skal vi hjem - før det bare blir næ-hææ igjen. Og sånn ble det den dagen. Men vi blir nok å dra på trening neste helg også, kjenner jeg mamma'n min rett.
12:30 Permalink | Comments (0) | Email this
The comments are closed.