11/03/2005
Ikke dyre - men gode
Det er nå ikke helt sant at alle gode råd er dyre, sa mamma'n min fornøyd etter søndagens trening. Kanskje det var fordi hun hadde helt nyfersk kake med til kaffepausen at treneren vår ga alle menneskelederne sånne ekstra gode råd. De fikk nå i hvert fall minst to..., men jeg tror nok de hadde fått dem uten kake også. For sånn er han bare, treneren vår.
Kontakt må være noe veldig viktig noe, for det har mor og jeg øvd på helt siden første gang vi møttes. Vi har øvd så mye at vi har nesten fått vårt eget "hemmelig" språk, hun og jeg. Det er nemlig blitt sånn at hvis jeg bare ser lenge nok på henne, så forstår hun at jeg vil noe. Og det kan jo være kjekt - både når jeg har lyst på noe godt eller hvis jeg skulle ha trang for å gå ut i et "nødvendig" ærend.
Men på treningen i dag var det mest hun som skulle lære de gode rådene. Jeg skulle bare være "hjelpelærer" og nyte godt av dem, bokstavelig talt. Først sto vi to på den ene enden av treningsplassen med trener Ronny så langt borte som han bare kunne. Mor fikk beskjed om ikke gå og titte ned på meg med hodet på skakke - hun skulle bare gå og se rett fram.
Det var litt snodig til å begynne med; for når jeg "glemte" å konsentrere meg om mor, ropte Ronny; jobb- jobb-jobb. Da kom både finstemmen og godbiten. Enda snodigere ble det når jeg "passet på" å følge med henne. Da ropte han; ros-ros-ros. Og jammen tok hun ikke fram finstemmen og godbiten da også. Det var jättekult!
Pølse-på-tråd
Men det beste var nå likevel pølse-på-tråd-rådet. Mor vil så gjerne at jeg skal komme helt inntil henne når hun roper på meg. Og selv om jeg kommer mye nærmere nå enn før vi ble ordentlig kjent med hverandre, synes jeg fortsatt det er tryggest å stoppe en halvmeter unna. Bare tenk hvis hun planter en av de store "juletreføttene" sine på en av mine smekre, små undersåtter. Skrekk og gru.
Men trener Ronny visste på råd for det og, han. Hver gang du vil han skal komme til deg, setter du deg ned på huk. Da virker du ikke så stor og "farlig", sa han. Vi prøvde det noen ganger, og det så veldig morsomt ut når mamma'n min drev og spratt opp og ned som en gummiball. Men nærmere enn halvmeteren gikk jeg likevel ikke.
Da har du bare en ting å gjøre; du må bruke pølse-på-tråd-knepet,sa Ronny. Du drar en passe lang tråd gjennom en pølsebit og fester den godt. Med en annen pølsebit klar, setter du deg på huk og drar pølsa på tråden i en ring rundt deg, litt nærmere for hver runde helt til du har fått Jo-Hoo så nært du vil. Da skynder du deg å gi han pølsebiten. Uten tråd, selvfølgelig.
Det blir garantert en øvelse etter min smak.
Den store fotodagen
Dagene blir ikke bestandig som jeg forventer. I dag, for eksempel, var jeg helt sikker på at vi skulle øve på pølse-rådet. Men tror dere vi gjorde det? Neida, hele dagen gikk uten at jeg så snurten av så mye som et pølseskinn engang. I stedet tok hun og Kristin-tante med seg hele flokken - og fotoapparatet.
Rett skal nå være rett; de hadde lommene fulle av godbiter begge to, men hvordan skulle de ellers fått oss til å stå i ro på alle de forunderlige plassene vi var? Sånn som på den store steinen like ved det store havet. Det var litt skummelt selv med godbiter. Jeg hadde heldigvis bandet på. Det hadde ikke Cinco og da han holdt på å få seg et ufrivillig bad, dro vi heldigvis derifra til en "ny" skog.
Der var det mye koseligere. Og ikke noe hav. Trærne var fortsatt grønne og mor plukket masse kongler som hun skal lage ting og tang til jul med. Kongler vet jeg godt hva er, for vi har nesten likedanne utenfor huset vårt, bare mye større. Det beste var nå alle de spennende luktene. Og at vi slapp å ha band på. Men hele tiden fotograferte enten Kristin-tante eller mamma'n min. Tante tok flest bilder. Mor klaget mest. Enten fikk hun bare "halve" hunder og mye mose. Eller lyng og tomme bergnabber... og ingen hunder.
Vi var en snartur innom kaia der vi trener også, men da var jeg egentlig lei av å være fotomodell. Tror mor også var litt lei, for hun knipset bare noen få bilder før vi kjørte hjem til en velfortjent formiddagslur. Men kanskje vi blir å prøve pølse-på-tråden-øvelsen i ettermiddag, når stor-hundene er på by-trening.
08:21 Permalink | Comments (0) | Email this
The comments are closed.