08/27/2005
Lille prins Jo-Hoo er kommet hjem
Lørdag 27. august
Etter mange strabaser og en veeeeldig lang dag er jeg endelig kommet fram til mitt nye hjem på Skjomnes, like sør for Narvik. Maria hadde reist hele dagen bare for å hente meg. Først måtte hun kjøre bil veldig lenge og så tok hun fly for at det skulle gå fort. Men det gjorde det ikke, for flyet kolliderte med en måse og alle i flyet måtte nødlande i Bodø og vente og vente og vente... Heldigvis fikk hun være med et annet fly. Det var bra, for jeg var jo allerede på flyplassen i Stavanger og ventet på henne.
Selv om det bråkte fælt, var det ikke så ille å fly for jeg fikk sitte på fanget til Maria hele veien.På Evenes ventet den nye mamman min, nytante Kristin, Marias hund Shabby og papillon-storesøster Zippi. Og alle ville hilse på lille meg. Da ble jeg redd, da. Så redd at jeg skalv hele veien hjem. I hvert fall nesten. Og det selv om jeg fikk ligge i halsgropa til den nye mamman min.
Heldigvis var de ikke så farlige. Det fant jeg fort ut når jeg bare fikk sett litt nærmere på dem gjennom sprinkeldøra i huset mitt. Da tok det ikke så lang tid før jeg kom helt ut, og fikk laget den første lille dammen på kjøkkengulvet. Når vi skulle sove, ville jeg først ligge i huset mitt sammen med bamsen jeg hadde med meg. Men etter ei stund ble det veldig trist og leit uten hundemamma og søsknene mine. Da måtte jeg gråte. Først litt. Så litt til og litt høyere. Heldigvis skjønte nymamman min hvor bedrøvet jeg egentlig var og løftet meg opp for å trøste meg.Og når jeg førs var sovnet i armkroken hennes, så ble det sånn resten av natta.
Søndag 28.: august
Det bor to digre kattedyr også i det nye hjemmet mitt. En helt grå og en helt svart.De oppdaget jeg da mor og jeg sto opp tidlig søndag morgen. Det var nok litt vel tidlig for mor, for hun satt nå bare og gjespet den første timen mellom 5 og 6. Selv hadde jeg det så travelt med å undersøke verden rundt meg at jeg nesten glemte kattedyrene, men de syntes tydeligvis jeg var like "skummel" som jeg syntes de var og ikke vet jeg hvor det ble av dem. De ble nå i hvertfall vekk for ei stund.
Av og til bar mor meg ut på en stor veranda. Skjønte ikke helt hvorfor jeg ikke fikk gå selv for jeg har jo fire foter og hun bare to. Tror nok det var for at hun ikke ville ha så mye tiss på gulvet. Og når jeg etterhvert forsto det, så tisset jeg en bra stor dam ute og bare en bitteliten inne. For så flink var jeg!
I dag er jeg også blitt kjent med flere i menneske-familien så nå er flokken min utvidet med nok ei tante, en onkel og Max. Alle i menneskeflokken min er veldig snille. Det er helt sikker valpen Max og, men selv om han bare er tre dager gamlere enn meg, er han minst fem ganger større og litt skummel. Men mor og tanter passet godt på at ikke hilse-seremoien vår ble så alt for voldsom.
07:00 Permalink | Comments (0) | Email this