12/30/2006
Fw: Nyttårshilsen
----- Original Message ----- From: "kari jacobsen"
To:
Sent: Friday, December 29, 2006 8:56 PM
Subject: Nyttårshilsen
>
>
> Vi pÃ¥ Papilotta ønsker dere et riktig Godt Nytt Ã
r!
>
> _________________________________________________________________
> Trangt om plassen? http://www.hotmail.com MSN Hotmail gir deg 250MB gratis
> lagringsplass
>
08:05 Permalink | Comments (0) | Email this
07/22/2006
Blått. Grønt. Og Vått
Endelig! Nå har vi også fått blå himmel. Mamma'n min ble så glad at hun viste alle tenne sine. I hvert fall nesten. Og hun har lovet Kristin-tante at i ettermiddag skal vi steke vaffler ute på verandaen. Med spltternytt, hjemmelaget rabarbrasyltetøy. Da blir nok hun også så glad at hun viser tennene sine.Det var så fint vær at da vi var ute på trene/tisserunden, gikk til og med mora mi ned fra verandaen. For vi måtte se hvordan det sto til med agurk og tomatplantene i drivhuset. 
Heldigvis; de hadde det bare godt.
Og så måtte vi sjekke at det sto bra til i grønnsakhagen, for i fjor spiste sneglene opp nesten alle blomkålhodene. De hadde til og med spist på gulrøttene mine. Men det var ingen skumlerier å oppdage der heller og godt var nå det.
Heldigvis; de hadde det bare godt. Og så måtte vi sjekke at det sto bra til i grønnsakhagen, for i fjor spiste sneglene opp nesten alle blomkålhodene. De hadde til og med spist på gulrøttene mine. Men det var ingen skumlerier å oppdage der heller og godt var nå det.Men jeg ble søkkvåt av alle duggdråpene; for selv om det var sol og blå himmel, viste gradestokken ikke mer enn fattige 8 grader. Blir det stort kaldere sommervær nå, så blir vi vel snart "skyldige" varmegrader og siden det har vært mest bare innekosevær, har det blitt ekstra mye baking. Og smaking. Som for eksempel de lefsene hun stekte etter Felix og Geir sin oppskrift, de smakte bare alldeles himmelsk godt.
Så for at jeg skulle bli tørr og mamman min få vekk litt av lefserestene som lå igjen rundt midjen, bestemte hun at nå skulle det trimmes. Og avgårde på gangveien bar det. Vi jogget så langt at jeg ble tørr og mamma'n min svett; ikke mindre enn 1725 - og en halvmeter i snuradius - ble unnagjort på 12 minutter og 25 sekunder. Slett ikke verst, vel? Mora mi er jo ikke akkurat noen ungfole og kondisen min kvalifiserer vel neppe til sprint-VM.
Men utrolig nok; før vi nådde hjem igjen, var sola borte, den blå himmelen blitt grå og regnet kom vannrett inn Ofotfjorden. Det blir nok vaffler og rabarbrasyltetøy innendørs...
16:25 Permalink | Comments (0) | Email this
07/20/2006
Værsyk mamma og "sjurunge"-Jo-Hoo
Mamma'n min er syk. Værsyk. Det var nå i hvert fall det hun sa tidlig i dag morges da vi var ute på tisse/treningsrunde. Det må nok være noe smittsomt for jeg kjentes ikke helt bra ut, jeg heller. Så ille "syk" var jeg at jeg hadde slett ikke lyst å gå ned av verandaen en gang, og det enda så glad er i å markere området mitt. Heldigvis kan det ikke være så veldig alvorlig, for etter et stort kaffekrus og ei aldri så lita lekestund innnomhus, ble vi "friskmeldte" begge to.Men dagen før i går gjorde vi noe veldig kult. Først dro vi inn til treningsplassen vår i Rombak og trente litt lydighet - mest på den samme kjedelige greia der hun bare skal stå der og stå der, for å se tomt ut i lufta mens jeg bare skal sitte og sitte. Helt inntil venstrefoten hennes og hver gang jeg ser opp på henne for å finne ut om vi ikke skal gjøre noe morsomt - ja, da får jeg en godbit. Cinco-gutten og mamma'n hans gjør også sånn - han sitter og hun står - og når han har "kjedet" seg lenge nok, får han også godbit, så jammen er mammaer litt snodige innimellom. Etterpå øvde vi litt på dekk, og jeg tror nok mora mi var ganske stolt over at jeg lå så fint i det ekle, søkkvåte gresset. Heldigvis fikk vi nå lekt litt etterpå og det var ganske deilig å rase rundt på plassen helt uten å måtte gjøre noe.
Det aller kuleste den dagen var likevel at Kristin-tante tok oss med til Fremmedskogen, og der var det mye spennende lukter. Kanskje ikke så merkelig siden Redningshund-folkene bruker den skogen når de øver på å finne hverandre. Vi skulle ikke finne noen akkurat den dagen, så vi fikk springe fritt innimellom alle de kjempestore juletrærne. Jeg klarte til og med å "klatre" opp i ett - ikke så høyt som Gråpus og Svartpus - men høyt nok til at mamm'n min måtte hjelpe meg ned på fast grunn igjen.
Vi har forresten nesten ikke gått noen spor etter at vi var i Sverige, derfor dro vi til Rombak dagen etterpå også. Ikke for å trene på å finne hverandre - for det gjør vi rett som det er når vi er i Storskogen vår - nei, nå skulle vi lukte oss frem til hvor mammaene våre hadde gått. Det syns vi er gøy - både Cinco og jeg. Ikke Zippi, hun har ikke forstått hvor spennende det er, stakkars og det er synd for henne, for det er bare den som finner fram til "sluttpinnen" som får en ekstra godbit eller to. Men det er kanskje ikke så veldig synd i henne, for hun får jo ekstra godbit hun også, bare at hun får det for å gjøre litt andre ting!
Jeg hadde ikke glemt mine "gamle" kunster. Tror nok mamma'n min hadde bekymret seg litt for det, for ikke var sporet særlig langt og ikke var det noe særlig vanskelig heller. Bare vel 60 meter og en vinkel. Akkurat som om det skulle være noen sak for en god sporhund som meg! Jeg skuffet ikke - og fulgte sporet som en skikkelig veltrent, gammel redningshund. Tror jeg. Men det hadde ikke "heftet en kalori" å gå dobbelt så langt!
Fortsatt står bilen vår i Sverige! Og fortsatt pøser regnet ned! Men det skal visst bli bedre. I hvert fall sier de det i værmeldinga. Jeg syns nå likevel at mora mi var litt uforskammet etter siste treningsøkta; da hun sammenlignet meg med en våt sjurunge!
09:00 Permalink | Comments (0) | Email this